Om siden:
Etter mange turer rundt omkring i skaua her på Østlandet hadde jeg etterhvert samla en del bilder av plassene jeg besøkte underveis.
Detta sammen med en interesse for gamle plasser og steder gjorde at ideen om ei nettside som kunne dokumentere disse plassene og stedene vokste fram.
Detta er ikke et historisk korrekt vitnesbyrd, men et forsøk på å vise tilstanden sånn den er i dag. Samt gi et glimt av historien bak disse plassene.
Må ta et forbehold om at det kan forekomme faktafeil da mye av det som står omtalt er basert på andre kilder.
Om du skulle sitte med andre opplysninger ta gjerne kontakt.
Dagfinn Holtet
Eidsvoll
Etter mange turer rundt omkring i skaua her på Østlandet hadde jeg etterhvert samla en del bilder av plassene jeg besøkte underveis.
Detta sammen med en interesse for gamle plasser og steder gjorde at ideen om ei nettside som kunne dokumentere disse plassene og stedene vokste fram.
Detta er ikke et historisk korrekt vitnesbyrd, men et forsøk på å vise tilstanden sånn den er i dag. Samt gi et glimt av historien bak disse plassene.
Må ta et forbehold om at det kan forekomme faktafeil da mye av det som står omtalt er basert på andre kilder.
Om du skulle sitte med andre opplysninger ta gjerne kontakt.
Dagfinn Holtet
Eidsvoll
Om Sætring i Norge:
Sætring i Norge skriver seg langt tilbake i tid.
De første utførlige skriftlige kildene om sæterbruk som vi har i Norge er fra 15-1600 tallet. Der beskrives sæterbruket på samme måte som det var 3-400 år seinere.
Den norske kongen Magnus Lagabøter skriver i sin landslov av 1274:
” Overalt hvor der er sætre til gaardene, da skal man fare fra hushagen naar 2 maaneder(siste termin for sæterferden 14.juni) er gaat av sommeren, med mindre de alle finder at noget andet er bedre.
Farer han hjem før tvimaaned (måneden fra 14. august til 14. september) skal han bøte 1 øre sølv til kongen”
I det 9-10 århundre ble det beskrevet at nordmenn tok sæterskikken med seg til Island, og det er liten tvil om at dette da var en kjent og vel utbygd driftsform.
Andre kilder som Snorres ”Heimskringla”, ”Sverre-soga” og ”Soga om Håkon Håkonsson” beskriver også sætring i ymse sammenhenger. Noe som tyder på at sætring skriver seg så langt tilbake som tiden før vikingtiden.
Sætring i Norge skriver seg langt tilbake i tid.
De første utførlige skriftlige kildene om sæterbruk som vi har i Norge er fra 15-1600 tallet. Der beskrives sæterbruket på samme måte som det var 3-400 år seinere.
Den norske kongen Magnus Lagabøter skriver i sin landslov av 1274:
” Overalt hvor der er sætre til gaardene, da skal man fare fra hushagen naar 2 maaneder(siste termin for sæterferden 14.juni) er gaat av sommeren, med mindre de alle finder at noget andet er bedre.
Farer han hjem før tvimaaned (måneden fra 14. august til 14. september) skal han bøte 1 øre sølv til kongen”
I det 9-10 århundre ble det beskrevet at nordmenn tok sæterskikken med seg til Island, og det er liten tvil om at dette da var en kjent og vel utbygd driftsform.
Andre kilder som Snorres ”Heimskringla”, ”Sverre-soga” og ”Soga om Håkon Håkonsson” beskriver også sætring i ymse sammenhenger. Noe som tyder på at sætring skriver seg så langt tilbake som tiden før vikingtiden.
Om sæterhuset:
Strøss, størres, størhus, sæterhus. Mange varianter av samme hus på sætra.
Strøss er en dialektvariant brukt i enkelte bygder på Romerike bla i Eidsvoll. Strøss er ikke brukt i Eidsvoll sine nabobygder Nes, Feiring og Odal, mens det igjen ble brukt i områder som Enebakk, Hakadal, Hurdal. Sånn sett kan se ut til at strøss ikke ble brukt som betegnelse på seterhuset i de østre delen av Romerike.
Dette var beboelsehuset på sætra. De eldste, fra 15-1600 tallet var stort sett låge, uten loft med bare glugger som vinduer. Bygd av laftet tømmer med en gråsteinspeis i ene hjørnet. Rundt 1900 ble etterhvert strøsset bygd i bindingsverk med loft og vinduer.
Strøss, størres, størhus, sæterhus. Mange varianter av samme hus på sætra.
Strøss er en dialektvariant brukt i enkelte bygder på Romerike bla i Eidsvoll. Strøss er ikke brukt i Eidsvoll sine nabobygder Nes, Feiring og Odal, mens det igjen ble brukt i områder som Enebakk, Hakadal, Hurdal. Sånn sett kan se ut til at strøss ikke ble brukt som betegnelse på seterhuset i de østre delen av Romerike.
Dette var beboelsehuset på sætra. De eldste, fra 15-1600 tallet var stort sett låge, uten loft med bare glugger som vinduer. Bygd av laftet tømmer med en gråsteinspeis i ene hjørnet. Rundt 1900 ble etterhvert strøsset bygd i bindingsverk med loft og vinduer.