Sæterdriften i Aurskog.
Seterdriften i Aurskog hadde ingen lang epoke og mange sætrene var nedlagt allerede på midten av 1800-tallet. De fleste var nok nedlagt i lang tid før dette. Dette gjør det vanskelig å finne synlige rester etter denne epoken, og man må nok innse at på de fleste plassene er kun navnet tilbake.Noe av årsaken til at sætring ikke fikk noen særlig betydning kan være at i Aurskog ble etter hvert jordbruket i stor grad basert på korndyrking og i noe mindre grad krøtterhold. I tillegg ble gjennom 1800-tallet jordbruket styrket generelt. Noe som ytterligere reduserte behovet for ei sæter til gården.
Dette gjorde at behovet for utmarksbeite var mindre i Aurskog enn for eksempel Øvre Romerike.
De fleste sætrene i Aurskog lå stort sett nærme gården, 2-6km unna.
Da mange av sætrene også ble brukt som plasser har jeg valgt å også ta med disse.
Nor - Røsholmsætra
Seterdriften i Aurskog hadde ingen lang epoke og mange sætrene var nedlagt allerede på midten av 1800-tallet. De fleste var nok nedlagt i lang tid før dette. Dette gjør det vanskelig å finne synlige rester etter denne epoken, og man må nok innse at på de fleste plassene er kun navnet tilbake.Noe av årsaken til at sætring ikke fikk noen særlig betydning kan være at i Aurskog ble etter hvert jordbruket i stor grad basert på korndyrking og i noe mindre grad krøtterhold. I tillegg ble gjennom 1800-tallet jordbruket styrket generelt. Noe som ytterligere reduserte behovet for ei sæter til gården.
Dette gjorde at behovet for utmarksbeite var mindre i Aurskog enn for eksempel Øvre Romerike.
De fleste sætrene i Aurskog lå stort sett nærme gården, 2-6km unna.
Da mange av sætrene også ble brukt som plasser har jeg valgt å også ta med disse.
Nor - Røsholmsætra