I 1840-åra kom et par karer fra Aurskog for å slå seg ned i Eidsvoll.
Kara som kom var Jens Jensen fra Korsmo og Paul Kristoffersen. Jens skulle komme til å gifte seg med ei fra Jonsbråtabakken , og i mangel på husrom tok han til å grave i de sørvendte jordhellingene nord for Raudtjenn i Almenningskogen. Omkring 1853 sto jordkoia klar og Jens flytta inn der sammen familien.
Etter hvert kom fler folk til og begynte å grave ut tomt til ei jordkoie i disse hellingene.
I 1854 hadde imidlertid almenningseierne fått nok av folk som «tok seg til rette» i skogen deres, og det ble vedtatt på et møte at familiene skulle kastes ut og hyttene «sløyfes».
I Eidsvoll synes nok folk at dette var ualminnelig hard framferd mot disse, de aller fattigste, og det skulle ta noen år før utkastelsen skulle bli fullbyrdet.
I 1860 var saken på nytt oppe i almenningstyret. Det ble da utferdiget skriftlig og muntlig utkastelse.
Familiene som nå var blitt fire og bosatt i hver sin koie synes var dette urimelig. Utkastelsen ble ikke akseptert og det hele endte med rettsak.
Mot overmakten var disse fattige folka sjanseløse..
Dommen falt i 1862 og de fire husfedrene ble dømt til fengsel på vann og brød i 4-8 dager. I tillegg til å måtte betale saksomkostninger.
I 1860 passerte sjølveste Aasmund O. Vinje disse jordkoiene på sin ferd fra Eidsvoll til Odalen og han skriver i sin bok Ferdaminne:
» Austyver denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhyttor ikringom austigjenom ville skogen, so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordholone, liksom folk seier det er ikring Rom. Underleg er det at dei gode Eidsvellingar, som kor som er må føda desse armodsfolk, ikkje heller hev dei buande nærare bygdi, so dei låg lettare til og ikkje turvte slita seg ut med å bera matbiten sin opp i denne ville skogen.»
Kilder:
Aamund O Vinje: Ferdaminne
Henry Halvorsen og Trond Øivindson Lunde: Lokalhistorie sørvestgreina GULLVERKET
Eidsvoll bygds historie. B. 1, d. 2 : Bygdehistorien 1700-1914
Kara som kom var Jens Jensen fra Korsmo og Paul Kristoffersen. Jens skulle komme til å gifte seg med ei fra Jonsbråtabakken , og i mangel på husrom tok han til å grave i de sørvendte jordhellingene nord for Raudtjenn i Almenningskogen. Omkring 1853 sto jordkoia klar og Jens flytta inn der sammen familien.
Etter hvert kom fler folk til og begynte å grave ut tomt til ei jordkoie i disse hellingene.
I 1854 hadde imidlertid almenningseierne fått nok av folk som «tok seg til rette» i skogen deres, og det ble vedtatt på et møte at familiene skulle kastes ut og hyttene «sløyfes».
I Eidsvoll synes nok folk at dette var ualminnelig hard framferd mot disse, de aller fattigste, og det skulle ta noen år før utkastelsen skulle bli fullbyrdet.
I 1860 var saken på nytt oppe i almenningstyret. Det ble da utferdiget skriftlig og muntlig utkastelse.
Familiene som nå var blitt fire og bosatt i hver sin koie synes var dette urimelig. Utkastelsen ble ikke akseptert og det hele endte med rettsak.
Mot overmakten var disse fattige folka sjanseløse..
Dommen falt i 1862 og de fire husfedrene ble dømt til fengsel på vann og brød i 4-8 dager. I tillegg til å måtte betale saksomkostninger.
I 1860 passerte sjølveste Aasmund O. Vinje disse jordkoiene på sin ferd fra Eidsvoll til Odalen og han skriver i sin bok Ferdaminne:
» Austyver denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhyttor ikringom austigjenom ville skogen, so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordholone, liksom folk seier det er ikring Rom. Underleg er det at dei gode Eidsvellingar, som kor som er må føda desse armodsfolk, ikkje heller hev dei buande nærare bygdi, so dei låg lettare til og ikkje turvte slita seg ut med å bera matbiten sin opp i denne ville skogen.»
Kilder:
Aamund O Vinje: Ferdaminne
Henry Halvorsen og Trond Øivindson Lunde: Lokalhistorie sørvestgreina GULLVERKET
Eidsvoll bygds historie. B. 1, d. 2 : Bygdehistorien 1700-1914
